Logo_Phonzo  

      

        

 

 

Påsken-2001

Lørdag 8 april, etter å ha ekspedert Andreas og Kaisa med fly til Bergen (og skiferie på Haugastøl), kastet vi fortøyningene, heiste seil og satte kursen rett syd mot Thyborøn ved innseilingen til Limfjorden i Danmark. 
Marianne og Anette hadde fått sjøsyketabletter, og tok raskt kvelden. Cecilie skulle ha første vakt. Det var fin seilevind fra vest, men da Bjørn overtok vakten klokken 04.00 hadde vinden løyet og det var på tide å starte motoren.Vi ankom Thyborøn havn 15.00, og etter en sen lunch, var det godt å få strukket litt på bena. Vi gikk oss en tur rundt i byen og langs stranden, og Anette var like fasinert som i fjor av alle de fine stenene hun fant i strandkanten
 

 

Thyborøn havn
Gågaten i Lemvik
 
Mandag satte vi kursen mot Lemvik, hvor vi rakk en tur i byens gågate før butikkene stengte. Pengene brant i lommene på de to frøknene ombord, men bortsett fra en dagbok og skrivesaker til Anette, ble innkjøpene motstrebende utsatt til senere.
Etter nødvendig proviantering, hygget vi oss med god mat, brus og rødvin ombord.
Dagen etter var vi under seil igjen. Denne gangen var det Struer som var målet. 
Etter en tur i byens gågater, dro vi tilbake til båten for å lage dansk hakkebøff med nypoteter, grønnsaker og bernaiasesaus. 
Vi ventet middagsbesøk av Gerd, Øystein og Kine, som var på en liten bilferie i Danmark.
Gjensynet mellom Anette og Kine var strålende. Man skulle ikke tro det var bare tre dager siden sist de så hverandre - men det gjør visst forskjell og møtes i utlandet.
Etter en hyggelig aften, som i følge Anette sluttet altfor tidlig, var det på tide å køye.
Onsdag hadde vi bestemt oss for å seile til Nykøbing på Mors, men først skulle vi ha en stopp på Venø, en liten øy rett utenfor Struer. 
Planen var å leie sykler, for øyen er ikke større enn at det fint går å sykle en rundtur på en dag. Men sykkelutleien hadde ikke åpnet for sesongen, så vi bestemte oss for å la Anette sykle på vår sammenleggbare sykkel, mens vi andre gikk. 
Vi fulgte veien fra havnen mot midten av øyen, passerte Venø kirke som er Danmarks minste, og 10 min senere så vi sjøen på andre siden av øyen. Vi bestemte oss for å gå nordover på øyen, og ganske snart passerte et skilt som viste at det var slutt på Venøby. Marianne lurte på hvor byen begynte.
Selv om et par av deltakerne mente at de ble "tvangsturet", ble det en koselig tur. Solen skinte fra en lettskyet himmel, så vi kunne kjenne hvor den varmet når vi var i le. Småfuglene kvitret ivrig og vi kom rent i vårstemning.  
Etter en tur hvor vi så både rådyr og harer, var det tid for en hyggelig lunch ute i det fri. 
Så var det bare å sette kursen tilbake til båten, kaste loss og sette kursen mot Nykøbing.
Lemvik kirke

 

 
Da vi tittet ut av luken torsdag morgen, lå det et tynt lag med nysnø på dekk. Det blåste kraftig, og selv om solen etter hvert tittet frem, var det kaldt ute. Vi tok allikevel en tur til sentrum, men alle butikker var stengt så vi ruslet skuffet tilbake til båten. Fredag blåste det fortsatt friskt, liten kuling i kastene, så vi bestemte oss for at vi i stedet for å stampe oss av gårde mot Thisted med vinden rett i baugen, skulle bli liggende i Nykøbing og ta bussen til Thisted for å shoppe på lørdag morgen. 
Som tenkt så gjort. Etter en tidlig frokost lørdag morgen, satte vi oss på bussen. 50 minutter senere, etter kjøring på kryss å tvers gjennom utallige småsteder, kunne vi til slutt gå av bussen i Thisted. 
Gågaten var travel og full av butikker. Endelig fikk jentene brukt pengene som hadde brent i lommene under hele turen. 
Til slutt var alle slitne av å gå i butikker, og etter litt mat tok vi bussen tilbake til Nykøbing og båten.
Vinden hadde løyet, og vi bestemte oss for å gjøre unna litt av etappen til Aalborg ved å seile til Løgstør. 
Midt ute på fjorden kom Anette på at det var lørdag, og hun hadde ikke kjøpt lørdagsgodt. 
KRISE...
Her hjalp det ikke med gode argumenter, verken at påskeharen skulle komme søndag morgen, eller at hun allerede hadde spist så mye godt i ferien. Lørdag var lørdagsgodt dag, sånn var det med den saken. Tilslutt lovte Bjørn at vi skulle ta en tur på land å kjøpe lørdagsgodt når vi kom frem. Da vi endelig hadde fortøyd var det allerede blitt mørkt, og det var kun Anette som hadde lyst på en tur ut i kulden. 
Løgstør så riktig koselig ut, men vi var glade da vi en halvtime senere kom tilbake til båten og fikk varmen tilbake i skrotten. Marianne var av den oppfatning turen overhode ikke var verdt den 10-kroners godteposen.
Sne i Løgster
05.00 på påskemorgen, var Anette i full sving på leting etter påskeegg. Heldigvis la hun seg igjen etter å ha konstatert at påskeharen (som hun i år er helt sikker på er mamma - kanskje) kommer til Danmark også.
Vi andre hadde det ikke fulgt så travelt med å starte dagen. 
Da vi våknet lå det igjen et par cm med seø på båten,  men etter en hyggelig påskefrokost var det meste smeltet.
Selv om Løgstør så ut til å være verdt et besøk, bestemte vi oss for å ha det til gode til senere og heller komme oss litt tidlig til Aalborg.
Det er rart med det. Vi har kjørt et titalls ganger gjennom Aalborg med bil, men aldri besøkt byen. Nå oppdaget vi at vi hadde gått glipp av en koselig by med personlighet og charme. 
Vi var på marinemuseet og fikk med oss litt av Aalborgs historie og forsvarets historie sett fra et maritimt ståsted. 
Vi gikk turer og så på den gamle bebyggelsen. Små skjeve hus langs brolagte gater og  digre bindingsverkshus i store parker.
Vi var på shopping og på kro. 
Ungene fikk velge hvor vi skulle spise. Anette ville naturligvis på Mc Donalds, å prøve noen nytt kan jo være farlig! 
Det ville ikke vi andre, så det endte med at Bjørn og Marianne gikk på meksikansk restaurant, mens jeg ble henvist til Mc Donalds sammen med Anette. 
Allikevel, da vi tirsdag kastet los og satte kursen mot Hals ved Kattegat, var det mange flere ting vi gjerne skulle gjort. 
Hals var også et sted vi godt kunne tenke oss å utforske nærmere ved en senere anledning, men nå var stedet mer eller mindre i dvale i påvente av at turistsesongen skulle begynne, så onsdag morgen heiste vi igjen seil og satte kursen mot Skagen.
Etter en fin seilas ankom vi Skagen på kvelden, og laget oss en bedre middag før vi gikk til køys.
Da vi våknet torsdag morgen, hørte vi regnet som ustanselig dryppet ned på dekk. Det var et regn av den typen som gjør deg kliss våt i løpet av 10 minutter. Bortsett fra en liten tur i gågaten tilbrakte vi mye av dagen ombord. 
Fredag morgen dro Marianne med toget til Hirtshals. Hun skulle ta fergen hjem, for hun måtte på skolen for å øve på et teaterstykke fredag kveld.
Utpå dagen klarnet det opp, og vi fikk en fin dag. På kvelden bestemte vi oss for å avslutte ferien med middag ute.
Kortspill er populært
Lørdag morgen 04.00 startet Bjørn opp motoren. Dvs prøvde å starte motoren, for den nektet å tenne. Etter en time med stygge gloser, oppdaget han at vi ikke hadde skjøvet stoppeknappen helt inn da vi brukte den sist. Det var bare det som skulle til. Motoren startet og gikk som en klokke.
Overfarten gikk i strålende vær men vinden var stort sett fraværende. Først da vi nærmet oss norskekysten var det noen vits i å heise seilene, og de siste 4 timene mot Lillesand gikk uten motor.
Etter en nydelig tur gjennom Blindleia var påskeferien slutt, og søndag ettermiddag fortøyde vi båten i Kristiansand. 

 

 

   

Oppdatert 14.10.01 av Cecilie Simon Husebye