Sommeren-2001

Områdene rundt Ijsselmeer og Markersmeer

Været var fortsatt ustadig lørdag morgen, men vinden var løyet da vi ble sluset ut til Ijsselmeer. Etter en fin seilas ankom vi Enkhuizen. Innerst i Spoorwegenhaven fortøyde vi, mens klokkene fra Drommedaris tårnet, siste rest etter bymuren spilte. Dette lovet godt. Først måtte vi en tur til byen for å fylle opp kjøleboksen, som kun svarte med et ekko når vi åpnet den.	Seilas over Ijsselmeer
	Selv handleturen ble en opplevelse, og da tenker jeg ikke på alle de praktfulle husene vi passerte. Her var spesialforretninger for ost med hylle etter hylle fulle av store gule oster av forskjellige slag, i bakeriene bugnet det av brød og kaker, hos slakteren var det nesten umulig og velge blant alle lekkerbiskene og sjokoladeforretningene torde jeg ikke en gang å besøke. Vel tilbake i båten prøvesmakte vi varene, før vi tok en runde for å se på byen. Og selv i denne litt større byen fant vi det igjen, det vi satte aller mest pris på ved Nederland. Alle kanalene med hyggelige hvite broer, trange brolagte gater med skjeve hus og blomster over alt. Men kanskje først og fremst menneskene, alltid hyggelige, hjelpsomme og interessert i å slå av en prat.
I Enkhuizen som i resten av Holland er det lett å få kink i nakken, for her må man se opp hvis man skal få alt med seg. Flere hundre år gamle bygninger har fortsatt sine inskripsjoner, våpenskjold og andre fascinerende særegenheter inntakt. Og det er ikke høyhusene og foretningsbyggenes glassfasader som rager over alt sammen, men kirkespir og tårn som majestetisk reiser seg over byen.

Søndag kveld kom vår eldste datter Marianne til Schiphol med fly, og Bjørn skulle ta toget for å møte henne. Men først skulle vi på Zuideseemuseet (Buitnmuseet). Dette er et levende museum, som viser livet rundt Zuidersee (Waddenzee, Ijsselmeer og Markermeer før dikene adskilte dem). Her er gamle bygninger gjenoppbygget og satt i sitt rette miljø, med hønene fritt i gatene og sauene beitende på engen. Her fikk ungene prøve lekene oldefar og oldemor lekte med da de var små og Anette spant sitt eget hoppetau. Etter at hun hadde snekret en tresko-seilebåt sammen med pappa var hun sikker på at dette var like morsomt som tivoli, og da vi skulle gå slik at Bjørn kunne nå toget til Schiphol, ville hun se mer.

Zuiderseemuseet er et besøk verdt både for små og store, men sett av nok tid. Her trenger du minst 4-5 timer, helst hele dagen.

Billetten til Zuiderseemuseet inkluderte inngang på Binnenmuseum som var i de ærverdige lokalene til Det Vestindiske Kompani. Mandagen tenkte vi og tilbringe et par timer på museet før vi seilte videre til Hoorn. Museet var en skuffelse, kanskje først og fremst på grunn av at all informasjon kun ble gitt på nederlandsk. Det var forresten typisk for Nederland som, hvis det ikke hadde vært for de trivelige nederlenderne, hadde vært det mest turistfiendlige landet jeg har besøkt. Selv informasjon om severdigheter som finnes på turistinformasjonen er kun på nederlandsk, og disse reklamebrosjyrene må du til og med betale for.

Etter å ha blitt sluset inn i Markermeer satte vi kursen mot Hoorn. Hoorn har den samme gamle bebyggelsen som vi fant i Enchausen, og etter en tur i handlegaten var Bjørn og jeg en tur rundt i byen og nøt omgivelsene. Ungene, som nå var av den oppfattningen at har man sett et gammelt hus – så har man sett dem alle, ville heller være igjen i båten og spise snop og spille kort.

Dagen etter var Amsterdam målet. Vi la til i Sixhaven, en havn som vi hadde lest skulle være så hyggelig. Jeg må innrømme at for oss fikk utrykket "som sild i tønne" en ny betydning. At det var praktisk mulig å få så mange båter inn på området er helt ubegripelig. Jeg tør ikke en gang tenke på hva som ville skjedd ved f. eks en brann om bord i en av båtene. Men praktisk er det, med gratis ferge over til sentrum av Amsterdam bare 5 min unna.

I tillegg til shopping og sightseeing fikk vi med oss et besøk på Madam Tussaud. Voksmuseet var fint laget, men ganske lite og svært dyrt

Våre to eldste poder syntes Amsterdam var spennende. Anette syntes Amsterdam var altfor mye folk og altfor lange gater, men med supergod Manneken Pis (pommes frites) med bilde av den kjente statuen på pakken. Jeg synes Amsterdam var et mylder av folk, museer, butikker, sex og dop.

Alle var fornøyde da vi torsdag satte kursen over Markermeer til Lemmer.

Oppdatert 20.12.01 av Cecilie Simon Husebye