Seil til Tunø – en sjarmerende sommerøy i Kattegat (N 55.57,0 E 10.27,4)

I den lille gjestehavnen er det sommerstid et yrende liv, med besøk av båter fra mange ulike nasjoner. Her kan man fortøye med baugen til bryggen og akterenden til påler, eller man kan ligge langsmed flytebryggene. Og når man har betalt havnepengene på kr 135,- (9-12 m båt), har man tilgang til vann, strøm og et servicebygg med alt man trenger fra toilett, dusj og vaskemaskin til mynttelefon og væremeldingstjeneste på tekst-TV. 

Selv om Tunø ikke er stor, bare 4 km lang, 1,5 km bred og med en omkrets på 8 km, er det nok av ting å bedrive tiden med. Selv vår fjortis Anette, som vanligvis synes alle steder som ikke har minst 10 klesbutikker, digert supermarked og dataforretning er totalt bortkastet å besøke, syntes 2 dager var for kort tid på øyen. 

Tunø er bilfri, og traktorene til de fastboende er de eneste motorgående kjøretøyene som har lov til å trafikkere øyen. Traktorene brukes flittig. Hver gang fergen anløper havnen kommer et lite tog av traktorer med tilhengere, for å frakte sommergjestene med alt sitt pikk-pakk rundt til sommerhus og hytter. Om ettermiddagen går rushtrafikken rett til en av de to kroene på øyen, og  i perioder er det bortimot trafikkaos for å få parkert. Litt sener på kvelden kjører traktorene, kanskje ikke fullt så rett denne gangen, tilbake til sine respektive gårdsbruk. Vi var faktisk forundret over at noen som var så til de grader ”på druen” klarte å holde seg og traktoren på veien. Skjønt med den slags fremkomstmiddel er det kanskje ikke så farlig om man havner ut i grøftekanten av og til?

Tidligere lå all bebyggelse samlet i byen, men etter storbranden i 1852, der 16 gårder og 15 hus brant ned til grunnen, ble gårdene flyttet ut til markene. Bare kirken, 4 gårder og 12 hus unngikk flammene. Uten at jeg vet det sikkert, tror jeg at smykkemakerens gård må være en av bygningene som overlevde storbrannen. Butikken hans er virkelig verdt et besøk. Han holder til på venstre side av hovedveien, i et gammelt hvitt bindingsverkshus. Det er ikke vanskelig å finne, for han har utstillingsmontere langsmed veien. Selve butikken ligger inne på tunet og åpningstiden i høysesongen er hver dag fra kl 14.00 til kl 16.00. Her kryr det av jenter i alle aldre, som alle kommer ut igjen litt lykkeligere, men ikke særlig mye fattigere, med fargerike sølv- og steinsmykker.

Bortsett fra litt farefull traktorkjøring ut i kveldningen, er Tunø perfekt til turer. Det er mulig å leie sykkel i Tunø by, men en tur til fots kan også anbefales. Det går sti langsmed vannkanten rundt hele øyen, men jeg vil heller anbefale og følge hovedveien fra havnen gjennom byen, videre langs markene til Stenkalven helt vest på øyen, før man går tilbake langsmed Nørreklit.

Starter du fra havnen, er det første huset du kommer til på høyre hånd det gamle meieriet, som nå er omgjort til kro. Følger du veien videre, kommer du forbi den gamle kroen praktisk beliggende rett ved siden av kirken.

Før du kommer ut av byen, passerer du butikken og den lille smien, som du kan ta en titt inn i, og hvor det gamle verktøyet fortsatt henger på veggen.

Etter å ha passert branndammen, kommer du ut på landet. Her bukter veien seg langsmed enger og marker.

Se opp for fly som lander eller tar av når du kommer fram til flyplassen, og så er du fremme ved Stenkalven på østtuppen av Tunø. 

Tilbake følger du stien på toppen av klinten langs nordenden av øyen. Her har du god oversikt over stranden, som i perioden 15. april – 15. juli er fredet område, og hvor det er et yrende fugleliv. 

Ved Mosen, følger du stien gjennom skogen, og tilbake i havnen foreslår jeg et bad på den deilige sandstranden rett nord for havnen.

Tunø er også kjent for sin tradisjonelle jazzfestival som avholdes i månedsskiftet juni/juli og da er det visst virkelig liv og røre på øyen. Jeg har ikke opplevd den selv, men det sies at båtene ankommer allerede 1 uke før selve festivalen starter, og at den lille havnen er så tettpakket med fartøy, at man uten problemer kan gå tørrskodd fra den ene til den andre enden av havnen.

Enten du opplever jazzfestivalen, eller besøker Tunø i litt roligere sommermåneder, er du kanskje like heldig som oss når du forlater øyen. Farvannet her er fullt av marsvin (små delfiner), og å se dem leke seg rett utenfor moloen er en uforglemmelig opplevelse, som er med på å gjøre Tunø til sommerøyen det er verdt å besøke.

Nyttige linker for besøk på Tunø:

Oppdatert 01.09.06 av Cecilie Simon Husebye