Lyon - Port Saint Louis (Middelhavet)

Lyon er den nest største byen i Frankrike, med 1,2 millioner innbyggere. Vi fortøyde midt i byen på utsiden av båten "Frida", tilhørende Gunnar, en svensk pensjonist vi lenge har hatt følge med. Han er på vei alene til pensjonisttilværelse i Tyrkia. Det er greit å være flere båter sammen, dagen før hadde han hatt innbruddforsøk. 

Lyon strekker seg utover et stort område, og man får ikke sett alt på 1 1/2 dag, men endel rekker man da å få med seg. I hvert fall hvis man ikke står med hodet oppe i motoren, fordi den trenger service. Et arbeid som i følge eksperten skulle ta et par timer, men ikke var ferdig før ved 7 - tiden om kvelden.

Kirken er bygget mellom1872 - 1896. I 1870 ba innbyggerene og ærkebiskopen av Lyon til Jomfru Maria, om at den Prøyssiske hær ikke skulle innta byen. Siden de ble bønnhørt, bygget de i takknemlighet Baslique Notre - Dame de Fourviére, til ære for Jomfru Maria. Kirken er nydelig både utvendig og innvendig, med store mosaikkbilder som forestiller viktige religiøse begivenheter i Frankrikes historie, glassmalerier, statuer og rik utsmykning. Intet fotografi kan få vist dette godt nok. Og ute har du i tillegg en praktfull utsikt over Lyon.

Søndag 25 august la vi til ved Les Roche de Glun og havnet midt oppi finalen i fransk mesterskap i en sport vi aldri har sett før, men som tydeligvis har aner fra middelalderen. Konkurransen foregår ved at to deltagere med en lang lanse står på hver sin oppbygde plattform som er montert bak på en båt. Båtene ros sakte mot hverandre, deltakerene senker lansen, og så er det om å gjøre å dytte motstanderen i vannet. 

Deltagerne representerte ulike byer og konkurransen var tydeligvis svært alvorlig. Her var et yrende folkeliv, og heiaropene økte proporsjonalt med inntaket av alkoholholdige drikkevarer. Selv da regnet satte inn, holdt mange av tilskuerne ut, mens vi gikk tilbake i båten.

Før vi reiste videre dagen etter, var Bjørn og jeg en tur å så på byens gamle forsvarsverker og på det lokale markedet hvor jeg (i følge Bjørns notater i loggboken) gikk amok blant alle grønnsaksbodene. Vel, masse frukt og grønt til under 50 lappen, fikk Bjørn til å få vitaminsjokk bare ved å lukte på posene.

I Avignon ble vi i to dager. Denne byen  med over 100 000 innbyggere er noe for seg selv, og en tur i gatene er som å besøke et museum. På begynnelsen av 13 – hundre tallet ble pavens hovedsete flyttet fra Roma til Avignon, og dermed vokste denne gamle byen til Frankrikes nest største. Onsdagen ble brukt til å gå rundt i byen, se på alle de gamle bygningene (Andreas så på pc spill og var på Internett café) og på bymuren som strekker seg 4 km rundt ”gamlebyen”. Dagen etter besøkte vi Palais des Papes (pavenes palass). Det tok 20 år å bygge palasset som ble påbegynt i 1335. Flere paver hadde sitt hovedsete her de neste 100 årene. 25 rom var åpne for publikum (24 for mange i følge Andreas), og det var en liten utstilling med forskjellige ting fra pavenes tid i palasset. Anette var veldig imponert over de håndskrevene gamle bøkene som var sirlig dekorert.

30 juli hadde vi bestemt oss for en lang etappe, og samme kveld var vi endelig ved det første målet. For første gang siden vi gikk inn i kanalene i Nederland kunne vi bade i salt sjø. Vi var kommet til Port Saint Louis, Middelhavet var nådd.