Logo_Phonzo  
         

               

 

 

Reiserute
Reisebrev
Fakta
Planlegging
Økonomi
Linker
Gjestebok

 

 

Helgoland - Enkhuizen

Fra Helgoland hadde vi en lang etappe på knappe 100 nm mot Lauwesoog i Nederland. Vinden varierte fra vindstille og motor til frisk seilas. Måltidene er ofte høydepunktet på lange etapper, og middagen smakte i følge Bjørn og Andreas ok. Ikke spør meg, jeg var sjøsyk etter å ha vært nede i byssa og tilberedt den. Det hjalp forresten ikke noe særlig på sjøsyken å plukke opp en halv pakke spagetti fra dørken heller. Etter 13 timers seilas kunne vi endelig se de grønne og røde lysene som viste leia mot innseilingen til Lauwersoog i mørket. Utrolig hvor vanskelig det var å se hvilke lys som var de neste vi skulle passere. Det hjalp ikke at det var en jevn strøm av fiskebåter med lanterner i stadig bevegelse på vei ut av havnen heller.  Litt etter midnatt kunne vi  endelig fortøye Waltzing Matilda på utsiden av familien Ramsdals båt New Life. Det var deilig å krype under dynen og kjenne varmen langsomt bre seg i trette og kalde kropper. Akkurat da jeg gled inn i drømmeland var det et dunk og en motor som startet opp mistenkelig nær. "Det kan ikke være sant!" tenkte jeg. Men det var det. 
Fiskebåten på innsiden av New Life skulle av gårde, og det var ikke annet å gjøre enn å stå opp igjen. Vi går om et kvarter, sa fiskerne, så kan dere legge dere til på vår plass. Nederlandske kvarter er på en knapp time, og så brukte vi lenger tid enn vanlig på å fortøye. Her er det nemlig over 3 m forskjell på høy - og lavvann, og det ville vært kjedelig å våkne opp hengende i løse luften. Vi var akkurat ferdig med å fortøye, og den lune dyna lokket i det fjerne da havnesjefen kom kjørende. Vi trengte ikke forstå nederlandsk for å forstå at her kunne vi ikke ligge. Men etter litt diskusjon, på hver våre språk og med hjelp av armer og ben, lot han oss til slutt få fortøye ved flytebryggene på andre siden av havnen. Resten av natten sov vi godt.
I strålende solskinn ble vi morgenen etter sluset inn i Lauwersmeer. Vi fortøyde innerst i bukten, samme sted som vi hadde nytt deilige sommerdager i fjor. Ungene badet og kjørte jolle. Anette, Tine og Kristoffer (Ramsdal) hang etter jolla i den nye "baderingen" og rodde frem og tilbake på besøk hos hverandre.
 
 
Kristoffer, Tine og Anette 
Etter en rolig og avslappende dag dro vi sammen med New Life inn i kanalenes verden. Første del av turen gikk på Dokkumer Ee, en liten koselig kanal som dovent slynger seg gjennom landskapet. Her var lite forandret fra i fjor.
Bropengene ble fortsatt samlet inn på den samme sjarmerende måten. Når man passerte broen slapp brovakten ned en tresko som hang i en fiskestang, og så var det bare å legge pengene i skoen. Den eneste forskjellen var at nå var det Euro, ikke Gylden som skulle i skoen.
"New Life"
Vi seilte bokstavlig talt gjennom hagene til folk.
Dokkum var også like sjarmerende som året før, og etter en kort stopp i byen reiste vi videre. 
Etter overnatting i Leuwarden og Lemmer var det seilas over Ijsselmeer til Enkhuizen. I Lemmer kunne vi forresten konstatere at hvis det er ledig en enslig plass langs bredden, er det sannsynligvis en grunn for det. Vi seg rolig inn mot land, og en knapp halvmeter fra bredden stanset vi. Ikke kom vi frem og ikke tilbake. Gjørmen sugde oss fast. Det endte med at New Life trakk oss løs. Etterpå fortøyde vi i en marina. 
Enkhuizen er en eventyrby som absolutt er verdt et besøk, og i stedet for å gjenta meg selv, anbefaler jeg at dere ser på bildene fra byen og leser reisebrevet mitt fra i fjor.
 
Fredag tok Bjørn og Andreas ned masten, for nå skulle vi seile på kanaler med lave broer. Mens guttene arbeidet gikk Anette og jeg på Zuiderseemuseet. At vi hadde vært der i fjor gjorde ingen ting. Anette var like fasinert av de gamle husene, bildene som viste livet før i tiden, lekene fra gamle dager og alt det andre vi så. En ny tresko - seilbåt ble også bygget.
På kvelden var vi en liten tur ute sammen med familien Ramsdal, for nå skiltes våre veier. Karibien er nemlig i en annen retning...
Lørdag morgen satte vi kursen mot Muiden innerst i Markermeer.

 

Oppdatert 24.07.02 av Cecilie Simon Husebye

SPONSORER

LUNDE BÅT

KRISTIANSAND

DYREKLINIKK

Vaksine-
klinikken