|







| |
Klikk på temaet du ønsker å lese mer om:
Informasjonen på denne siden gjelder kanalene i
Nederland, Belgia og Frankrike. Endel av informasjonen vil også gjelde for
kanalene i Tyskland og Luxumburg.
Kanalene har naturligvis ulike minstemål. I Nederland
er det f.eks mulig å seile på mange av kanalene med masten oppe.
"Cruising Guide to the Netherlands", Imray forlag,
gir rutebeskrivelser for turer på
kanalene som kan gjennomføres med masten oppe.
For å kunne
ta kanalruten til Middelhavet gjelder følgende maksimumsmål: Max høyde 3,50 m, max dybde 1,80 m, max brede
5,50 m, max lengde 35 m.
Slusene varierer mellom noen cm til over 23 m. I de
store slusene beveger fortøyningspunktet seg med vannstanden, mens i de små
og mellomstore slusene, er det flere faste fortøyningspunkt i ulik høyde.
3-4 avlange fendere + 2 store kulefendere. Bruk
tykkere kulefendere mot endene slik at båten ligger mer stabilt. (Ta av
tøytrekk hvis du har det. Sluseveggene er slimete og skitne.)
Planke på min 3 m på utsiden av fenderne som
anlegg mot sluseveggen.
To solide båtshaker som tåler belastning. Teleskop
- båtshaker siger ofte sammen ved belastning, så faste båtshaker er ofte
det beste.
2 tau på 20 m.
En støtte på dekk for masten må lages solid, slik
at all bevegelse hindres. På flere av elvestrekningene går det store fartøy,
og disse setter opp stor sjø.
Masten bør legges slik at den i minst grad hindrer bevegelse på dekk og ikke
kommer i veien for pullerter og lignende. Krybben til masten kan være alt fra
forseggjorte konstruksjoner til to planker i kors. Når krybben lages så husk
å ta hensyn til høyden (max 3,5 m). Lastestrammere er utmerket for å
stramme opp og stabilisere masten. Endene på masten er utsatte og bør
polstres, gjerne lite bildekk el.
Generelt:
"The RYA Book of EuroRegs for Inland Waterways"
av Marian Martin, Adland Coles Nautical forlag. Regler på Europas kanalveier.
Nederland:
"Wateralmanak,
reglementen en vaartips" er på Nederlandsk og er obligatorisk.
"Cruising Guide to the Netherlands", Imray forlag, kunne vi ikke klart oss uten på kanalene. Gir rutebeskrivelser for turer på
kanalene som kan gjennomføres med masten oppe.
Nauticring vaarkaart Nedderland gir grei oversikt over hele kanalnettet.
ANWB waterkaarten (småkart for ulike områder, kjøpes for det/de områdene man
har behov for), gir detaljert informasjon om kanalene.
Kart, tabeller og "Wateralmanak,
reglementen en vaartips"
er
billigere å kjøpe i Tyskland eller Nederland enn i Norge.
Belgia og Frankrike:
Bøkene
"Voies Navigables" fra navicarte, gir informasjon (på fransk, tysk og
engelsk) om de ulike elv/kanalveiene i Belgia og Frankrike. Her er det kart med
seilings - og avstandsangivelse, havneinformasjon, informasjon om hvor du finner
vann, diesel osv. (Står i Plastimo katalogen). I frankrike benyttet vi nr 9 "La Meuse et le canal de
l'est la Sambre belge" (fra Liege til Corre)., nr 10 "La Saone et la
Seille" (fra Corre til Lyon) og nr 16 "Le Rhone" (fra Lyon til
Middelhavet) ( Disse er nødvendige for seilas i
Belgia og Frankrike).
Slusene og kanalene er gratis. Noen av broene har bropenger på
0,5 – 6 Euro (samleavgift) (4 – 50 NOK)
Belgia:
Ved første sluse registreres båten med navn,
eier, hjemmehavn og land. Denne registreringen koster 1,10 Euro (ca 10 NOK), og
man får med seg et dokument som siden skal vises ved hver sluse man passerer.
Ved hver sluse må man opp til slusevokteren som registrerer båten og stempler
dokumentet. Dette er gratis, men det er vanlig å gi driks til slusevaktene på
ca 50 cent (4 NOK)
Alle båter
som skal gjennom slusene må ha et flagg synlig (på størrelse med
gjesteflagget) med en hvit firkant på rød bunn
Frankrike:
I Frankrike
betaler man en avgift til de franske kanalmyndighetene VNF for å benytte
kanalene. Avgiften er avhengig av båtens størrelse, og hvor lang tid du skal
seile på kanalene. På VNF's hjemmeside www.vnf.fr
kan du lese mer om dette.
Det er 4
forskjellige type sluser i Frankrike:
- De store
kommersielle slusene, med slusevoktere som operer alt automatisk. I disse
slusene har kommersiell trafikk forkjørsrett, og det kan ofte bli endel
venting.
- De små
slusene med slusevokter som opererer alt automatisk
- De små
automatiske slusene, hvor du selv operer slusen. Vanligvis har disse en
anretning som du nytter for å åpne slusen (f.eks en fjernstyring
eller et tau som du drar i). Når du er inne i slusen setter du i gang
slusingen selv ved å dra i en hendel.
- De små
manuelle slusene, hvor alt foregår manuelt. Her er det vanlig å hjelpe til
med å sveive igjen sluseporten. Mange gir slusevokteren 50 cent i driks.
Det raskeste man kan klare å komme gjennom kanalene
til Middelhavet er 3-4 uker. Da blir turen kun en fraktdistanse. Man underveis
så lenge slusene er oppe, og har ikke tid til å se og oppleve mye underveis.
Slusene og boene har ulik åpningstid (varierer
også etter årstiden) man må ta hensyn til. Det hender også at sluser kan
være stengt pga teknisk svikt eller vedlikehold. (Særlig i Frankrike). Sjekk
vedlikeholdstidene med med VNF.
Kanalene og elvene har hastighetsbegrensning. på
kanalene er det vanlig med grense på 8 km/t (minste kanalene) til 15 km/t
(største kanalene). På elvene er max hastighet vanligvis mellom 12 km/t og
30 km/t.
Det er mange sluser og broer og passere. På vår
kanaltur passerte vi endel broer som måtte åpnes, de fleste før vi tok ned
masten. I tillegg passerte ve ca 200 sluser. Regn ca 20 - 30 min pr
passering.
Mange steder kan man ligge gratis i kanalene. Ellers
varierer avgiften på 5 - 20 Euro (40 - 160 NOK). Ligger man i havn har man
vanligvis tilgang på strøm og vann. Vannet har drikkekvalitet.
|